Leksikon

Lille norske

2011-04-13T23:37:00.000-07:00

Redaksjonen til Norsk nettleksikon har egen blogg: http://lillenorske.wordpress.com

Der skriver de om hva de gjør, hva som skjer og hva som skal skje.

Leksikon til besvær

2011-03-10T03:50:00.000-08:00

Medievitenskapsprofessor Terje Rasmussen har skrevet et essay i tidsskriftet Prosa og et debattinnlegg i Dagsavisen med titelen "Leksikon til besvær". Han hevder at Norsk nettleksikon skal være en døende mastodont, og at Wikipedia er fremtidens enerådende kunnskapsbase. Dette synspunktet har vi hørt mange ganger før. Medievitenskapsprofessoren unnlater å nevne alle de andre leksika og wikier som finnes, og han nevner heller ikke andre media som aviser og tidsskrifter. Professoren fremstår således svært sneversynt og lite ambisiøst.

Encyklopediens dag 15. januar 2011

2011-01-17T03:01:00.000-08:00

Encyklopediens dag [rediger]

Den 15. januar 2011 er en merkedag. Da feiret Wikipedia sin 10 årsburdag. Blant gjestene til feiringen i Litteraturhuset var Norsk nettleksikon og Allkunne, som kom med store lovord til bursdagsbarnet. Francis Sejerstedtrakk de store linjer i norsk leksikon-historie og ser frem til vennskapelig konkurranse i årene som kommer. Allkunne trakk sitt søksmål mot Wikimedia og stilte seg bak gratulantene. På samme dag ble Anne Marit Godal tilsatt som redaktør for Norsk nettleksikon. Wikipedia er blitt storebror.

Lærekurven har vært bratt de siste ti årene. Ingen hadde for noen få år siden tro på at frivillige kunne flytte på den posisjon som encyklopediene hadde i samfunnet. Britannica var en enerådende autoritet. I Norge hadde Store Norske Leksikon monopol på sann kunnskap. De gamle leksikaene hadde imidlertid to klare begrensninger: De hadde ansatte som fikk lønn for sitt arbeid, og de hadde begrenset med plass. Wikipedia viste at de kunne levere både kvantitet og kvalitet gratis og uten plass- eller redaksjonell begrensning.

Wikipedia på engelsk har i dag to millioner artikler og ser ut til å stabilisere seg på denne størrelsen. Det finnes i dag nær sagt ikke mer å skrive noen artikkel om, og skribenter skriver heller artikler på andre og mindre språk. Også kvaliteten på artiklene ser ut til å toppe ut når leksikonet når en slik størrelse, og jobben med å overvåke artiklene blir større enn nyskrivingen. Dette kan tyde på at de gamle leksika i digital utgave kan vinne tilbake sin posisjon i forhold til wikiene.

Wikipedia og stadig flere andre wikier og leksika lever sitt eget liv i stadig endring. Stabile versjoner eller såkallte Flagged Revisions vil kreve store ressurser. I dag har Wikipedia også en administrasjon på 55 ansatte. Altså ser vi nå en utvikling tilbake til den gamle leksikon-modellen, men nå i digital utgave og mangedobbelt størrelse enn for bare ti år siden.

Gratulasjonsbrev fra Eirik Newth

http://newth.net/eirik/2011/01/15/gratulerer-med-10-arsdagen-wikipedia/

Rapport fra Mediestøtteutvalget

2010-12-21T09:08:00.000-08:00

Mediestøtteutvalget la 16. desember fram sin utredning: NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte. Utredningen omhandler pressestøtte til dagspressen. I denne forbindelse slo de fast et viktig prinsipp som kan danne grunnlag for å vurdere statsstøtte også til andre kunnskaps- og informasjonsmedier:

Avisbransjen står for en stor del av produksjonen av nyheter. Verken lokalradio eller tjenester på Internett fyller denne oppgava i dag. En kan si at det skyldes at forholda ikke er lagt til rette for disse mediene. Men før de gjør seg fortjent til en omfattende, offentlig støtte, bør de i hvert fall ha vist tendenser til å utvikle en kritisk og undersøkende journalistikk og å ta ansvar for informasjonsfunksjonen ved å skape egne nyheter.

Mediestøtteutvalget slår fast at papiraviser foreløpig bør få beholde sitt momsfritak, mens nettaviser skal betale moms. Kvalitetssikring og egenproduksjon er begrunnelsen for denne forskjellen. Dette kan få betydning for Norsk nettleksikon som skal søke om statsstøtte om tre år. Imidlertid står det i motsetning til kulturministerens avslag på søknaden fra Kunnskapsforlaget, nemlig at alle aktører skal behandles likt. Kulturministeren nevnte spesielt at Wikipedia også vil være aktuell for statsstøtte.

Norsk nettleksikon har fagansvarlige som skriver og kvalitetssikrer innholdet. Betydningen av kvalitet og egenproduksjon blir altså her bifallt av Mediestøtteutvalget. La oss håpe at vårt arbeid med Norsk nettleksikon ikke blir forgjeves.

Ny gruppe på Facebook

2010-12-17T04:30:00.000-08:00

Meld dere inn i gruppa http://www.facebook.com/Norsk nettleksikon på Facebook! Norsk nettleksikon skal i løpet av to år bevise at de har livets rett. I dag har kunnskapsbasen 200 000 brukere per uke.

Anniken Huitfeldt etter ett år

2010-11-10T03:42:00.000-08:00

En kulturpolitisk årsmelding fra Anne-Britt Gran ved BI http://www.bi.no/Info-avdelingFiles/Forskningskommunikasjon/Kulturpolitisk%20%C3%A5rsmelding%202010_Gran.pdf

viser at Anniken Huitfeldt vegrer seg for digitalt innhold i kulturlivet. Hun henviser slike saker til andre departementer. Finansdepartementet sitter på momsfritaket, mens revideringen av Åndsverksloven, ligger hos Justisdepartementet. Norsk Nettleksikon har likevel håp om at tiden vil lege de sår som Huitfeldt har skapt.

Norsk Nettleksikon

2010-11-03T00:49:00.000-07:00

Hurra!

Nå er planene klare for de tre nærmeste årene med videre drift av det nye Store Norske Leksikon, som fra nå skal hete Norsk Nettleksikon.

Styreleder for det nye « Norsk Nettleksikon» er Trond Andreassen, som er leder for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Norsk Nettleksikon skal drives med støtte fra Fritt Ord, Sparebankstiftelsen, Nasjonalbiblioteket, Norsk Faglitterære Forfatterforening, universitetene og annonser. Budsjettet over tre år er på 31,5 millioner kroner. Nettleksikonet skal kobles opp mot Nasjonalbibliotekets baser av digitaliserte originalmanus, filmsnutter og bilder. Det Norske Videnskaps-Akademi skal ha arbeidsgiveransvar for en uavhengig leksikonredaksjon og Nasjonalbiblioteket skal drifte løsningen. Universitetene skal bidra med å nyskrive leksikonartikler sammen med flere hundre uavhengige skribenter.

2010-10-22T08:53:00.000-07:00

Det har vært stille i leksikon-debatten i flere måneder, men nå kom det endelig noen artikler. Mer informasjon ventes også fra Fritt Ord innen kort tid.

Artikkelen Bok og bibliotek: SNL og vi kunnskapsløse oljemillionærer tar opp hvorfor SNl skal få statsstøtte og viser til eksempler på SNL sine sterke sider. Spesielt nevnes det fyrtårn, veitunneler, broer og hesteveddeløp. Artikkelen fokuserer ellers på oppslaget Frankfurter Allgemeine Zeitung: Wer rettet das Große Norwegische? (FAZ) som ble publisert 19. oktober. Det vises også til Helge Jordheim sitt innlegg Aftenposten: Leksikon på direkten? hvor han diskuterer Store Norske som fremtidig leksikonaktør.

Med støtte fra alle fagmiljøer innen kultur, forskning og utdanning ser det lyst ut for SNL.

Autorativ sannhet

2010-09-10T01:02:00.000-07:00

Store Norske Leksikon er beskylt for å forfekte en autorativ sannhet. De tidligere konversasjonsleksikon i papirutgave inneholdt fasitsvar for enhver diskusjon, men slik er det ikke lenger. I dag er det funnet en rekke feil i SNL. Også Wikipedia inneholder mange feil, men de slipper unna med at enhver kan gå inn og redigere innholdet. Leseren oppfordres til å rette opp feil.

Antagelig finnes ikke noen autorativ sannhet. Oldtidstenkere så verden annerledes enn i dag, og livet oppleves forskjellig på ulike kontinenter. Fremtidsforskere benytter bl. a. scenariemetoden for å se inn i fremtiden. http://newth.net/eirik/2010/09/02/the-long-boom/ Denne teorien viser at også feil kan gi nyttig kunnskap. Tilsvarende konklusjon viser historikken til artiklene i Wikipedia. http://bits.blogs.nytimes.com/2010/09/09/the-backstory-of-wikipedias-take-on-the-iraq-war/ Bidragsytere med ulike syn lager tilsammen det endelige resultat.

Ulike informasjonskilder fremstiller virkeligheten forskjellig, men de har likevel betydning som bidrag til kunnskap og utdanning.

Har papirmedier livets rett?

2010-09-02T04:02:00.001-07:00

Avis- og forlagsbransjen sliter. I Norge gis bransjen statsstøtte uten at dette kan forhindre brutal nedlegging. Engelskspråklig informasjon, kunnskap og litteratur konkurrerer ut bidrag fra mindre land som Norge. Amazon har dermed vokst til å bli blant verdens største selskaper. De selger imidlertid like mange papirbøker som før samtidig som salget av e-bøker vokser kraftig.

Statsstøtte til e-bøker i Norge kunne bremset på denne utviklingen. Ungdommen har tilpasset seg regjeringens politikk ved å lese og skrive på engelsk, men likevel er tilgang på kunnskap på morsmålet kanskje den viktigste hjelp som skole og bibliotek kan gi til fremtidige generasjoner.

Har SNL livets rett?

2010-07-11T00:42:00.000-07:00

Frem til midten av 1990-tallet tjente Aschehoug og Gyldendal penger på sine leksikon. De gikk sammen til å etablere Kunnskapsforlaget, men de har hatt store økonomiske tap og nå slått SNL konkurs. Kristin Clemet og Anniken Huidtfelt har avslått støtte til leksikon, mens Nasjonalbiblioteket og universitetene vil være med videre.

Rolf Baltzersen diskuterer leksikonsaken i bladet Utdanning. Han tar til orde for å legge ut innholdet fritt slik at bl.a. Wikipedia kan være den største kunnskapsportalen. Han refererer til en undersøkelse som viser at skolegutten Petter kan skrive like gode artikler som professorer. I en kommentar under artikkelen må jeg si meg uenig i dette.

Likevel råder stor usikkerhet omkring SNLs videre liv. Prosjektet til Kunnskapsforlaget var mislykket og Fritt Ord må derfor finne en ny vei videre. Fritt Ord skal samarbeide med Nasjonalbiblioteket, som også er i gang med å bygge opp fremtidens bibliotek. Jeg tror at Nye Store Norske blir et viktig verktøy for fremtidens bibliotek. Planleggingen av Nye Deichmann viser at digitale kunnskapsverktøy vil få en sentral plass ved siden av tradisjonelle bøker. Leksikon og bibliotek vil ha en større og viktigere funksjon enn som lagerplass for kunnskap.

Offentlig informasjonsansvar

2010-07-10T12:40:00.000-07:00

Trond Berg Eriksen påpeker i en kronikk i Aftenposten at kunnskapsformidling er et lovpålagt samfunnsansvar. Frem til i dag har leksikonforfatterskap vært et akademisk dugnadsprosjekt. Norge utgjør en språklig minoritet som er verneverdig. Offentlighetsloven slår fast at myndighetene har ansvaret for å gi innsyn i offentlig virksomhet og at de har generell opplysningsplikt. Moderne samfunn går stadig lenger i å legge ansvaret på det offentlige for at privatpersoner har tilstrekkelig kunnskap. Kommunene, fylkeskommunene og staten har i den forbindelse opprettet utallige informasjonsportaler.
Dette stiller etter min mening spørsmål ved regjeringens avslag på søknaden om støtte til leksikon. Kommuneartiklene i SNL vil etter hvert kunne erstatte kommunenes portaler, som er langt dyrere og dårligere. I 2004 gikk den britiske medieforskeren Graham Murdock inn for at de offentlige kultur- og kunnskapsinstitusjonene burde knyttes tettere sammen på nettet. Det er summen av spredningen av kunnskap gjennom et utall kanaler og tilrettelegging for videre bruk som har størst betydning for brukeren.
Desentraliserte kunnskapsbaser som f.eks. den danske Information henter stoff fra bl.a. Wikipedia og DBpedia. Tyske Der Spiegel har temasidener med en blanding av saker fra magasinets eget arkiv, Wikipedia og Bertelsmann-leksikonet. BBC bruker Wikipedia-materiale.

Georg Arnestad påpeker i Bok og Bibliotek at folkebibliotekene i Norge alltid har vært dårlig stilt. Nordmenn er riktignok høyt utdannet, men de er kanskje ikke så opplyste likevel som vi gjerne liker å tro. Professor Johan Tønnesson argumenterer alfabetisk for hvorfor vi trenger SNL. Dette synet støttes av alle landets lærere, bibliotekarer og universiteter.

Mine bidrag i leksikon

2010-07-10T04:50:00.000-07:00

Jeg har skrevet 1500 artikler i Wikipedia og 1000 artikler i Store Norske Leksikon. I SNL er jeg fagansvarlig for emnene Asker, Bærum, Eidsvoll, Geologi og landformer i Afrika, Geologi og landformer i Europa, Hamarøy, Luftsport – Fallskjerm, Luftsport generelt, Luftsport – Hanggliding, Rennebu, Stjørdal og Vardø.

Leksikon i forhold til Sosiale medier

2010-07-08T23:44:00.000-07:00

En forskningsrapport fra University of Arizona,
http://uanews.org/node/30454 viser at tilgjengelighet og sosial profil er en forutsetning for kvalitet og vekst for internettsteder.

Facebook ble etablert i 2004 og har i dag 500 millioner aktive brukere og en omsetning på seks milliarder kroner. Facebook har en åpen plattform og de har de beste applikasjonene for den plattformen.

Google ble etablert i 1998 og har mislykkes med sitt forsøk på å bli et sosialt medium. I 2009 hadde Google en omsetning på 40 milliarder kroner.

Twitter ble etablert i 2006. Med integrasjon til mobiltelefoner, andre nettsamfunn og web finnes det et stort antall muligheter å samhandle med Twitter på.

Kunnskapsportaler på internett

2010-06-27T02:59:00.000-07:00

Innholdsportaler på internett har overtatt noe av den tradisjonelle plassen til bøker, tidsskrifter og aviser. På internett kan mange sjangre kombineres i tillegg til at leseren får mulighet til å kommunisere med utgiveren.

Diskusjonen omkring utviklingen til åpnere media har dreiet seg både om forlag og aviser som forsvinner og om behovet for kontroll av innholdet som finnes på internett. Utviklingen ser ikke ut til å la seg stoppe, slik at tilpasning til den kommende generasjon er i full gang. I Norge har digitale media fått plass i skolen, offentlig administrasjon og nær sagt alle steder i samfunnet.

Spesielt er sosiale media populære der Facebook er verdens mest besøkte nettsted med 500 millioner aktive brukere. En forskningsrapport fra University of Arizona,

http://uanews.org/node/30454 viser at tilgjengelighet og sosial profil er en forutsetning for kvalitet og vekst for internettsteder. Wikipedia, verdens femte mest besøkte nettsted, er et leksikon der alle kan bidra, og fremstår dermed både som kunnskapsportal og et sosialt medium.

Store Norske Leksikon forsøkte å lansere en lignende modell som Wikipedia - men med fagansvarlige og redaksjon som garanterer for faglig holdbarhet. SNL er kritisert for lav sosial profil, dårlige applikasjoner og få brukere. Overførsel av eierskapet fra Kunnakapsforlaget til Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnBNOR vil forhåpentlig rette opp disse svakhetene. Spesielt knytes store forventninger til at universitetene ønsker å gå inn både på drift og som bidragsytere.

NDLA tilbyr digitale læreverk for skolen. De både produserer selv og kjøper inn eksternt. Formålet er å erstatte lærebøker i skolen og fri kunnskap til alle. Kritikken av NDLA går på lite anvendelighet.

Forutsetningen for å lykkes med en kunnskapsportal er altså ifølge disse erfaringene at den innbyr til fleksibel toveis kommunikasjon på ulike teknologiske plattformer. Største brukergruppe av kunnskapsportaler er skolen og dernest brukere av bibliotek. Reklameinntekter er oftest også en forutsetning for nettstedene, noe som står i motsetning til de ideelle formålene med en nasjonal kunnskapsbase. Støtte fra staten og ideelle bidragsytere må til for at en kunnskapsbase skal unngå nedleggelse.

Kristin Clemet avslo søknad fra Kunnskapsforlaget om statlig støtte på begynnelsen av 2000-tallet. Trond Giske bevilget noen år senere 10 mill. kr. Anniken Huitfeldt avslo fortsatt støtte. Tverrpolitisk enighet i Stortinget vil gi statlig støtte fra neste regjeringsperiode 2013. I mellomtiden har Fritt Ord og Sparebankstiftelsen garantert for driften.

Microsoft kaller sin utgave av Multitouch-teknologi for Microsoft Surface. Microsoft skal sammen med Accenture, Bærum kommuneog 14 jenter fra syv ungdomskoler i Bærum (Digigirlz) lokke jenter til (-bake til?) IKT og realfag.